Hatterud er en norsk kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. Han vokste opp på bygda utenfor Brummundal. Han er blant annet bidragsyter til tidsskriftet Billedkunst. Bjørn stiller opp med obskur musikk på GP.

Hør en smakebit her!

Jeg prøver å lage noe som er selsomt, småsjukt, noe som ikke er så lett å kategorisere.

Du er en mann med ulike uttrykk, hva betyr musikk og lyd for deg?

- Jeg er nesten patologisk opptatt av lyd og musikk. Ikke som i god lyd eller bra musikk - jeg er mer audiovisuelt anarkistisk. Liker motordur, elektronisk støy, stillhet i skauen, dårlig lyd og obskur musikk. Lyd som overrasker er stas. All lyd er potensielt sett interessant. Bortsett fra stusslig, streit, heteronormativ rockemusikk uten ironi. Gi meg hva som helst utenom det.

Hva er det aller viktigste når du produserer?

- Jeg prøver å lage noe som er selsomt, småsjukt, noe som ikke er så lett å kategorisere. Synes det er kult hvis folk klør seg i hodet og ikke helt hva det er de hører på. Når folk ikke skjønner instrumenteringa, ikke får med seg harmonikken, når de ikke finner navnet på sjangeren. Hvis lytterne spør meg om hva det her er for noe, så er jeg en lykkelig mann.

Hvor går grensen til hva en kan kalle musikk?

- Den har jeg heldigvis ikke funnet, ikke at jeg har lett etter den heller. Jeg er ikke så glad i grenser. Skulle jeg dulte borti grensa for musikk, så håper jeg at jeg elegant trår over og går videre. Uten å se meg tilbake.

Hva gir deg motivasjon til å starte på et musikkprosjekt?

- Ofte så er det sånn at jeg prater med noen som har starta en label, eller trenger lyd til ett eller annet. Og da merker jeg det klør i fingra og jeg setter i gang å leite gjennom arkiv av samples og opptak av jammer, og ting jeg har laget før. For så å lage de nye lydene, som jeg ikke har laget før. Deretter er det å tenke på om dette skal ha rytme eller puls, om det skal være hardt eller drømmende. Så konser jeg til jeg synes jeg er kommet i mål.

Hva gir deg motivasjon til å avslutte/ferdigstille et prosjekt?

- Hm… deadlines er alltid genialt. Ellers får jeg ikke gjort noe som helst. Det å ha noe å jobbe fram mot er vesentlig, tror jeg. Generelt sett. Har du ikke deadlines på det du gjør, så skaff deg det. Det er måten å få ting gjort på.

Hva er guilty pleasure musikk for deg?

- Det er få ting jeg er flau over å like ass. Da jeg var yngre var jeg opptatt av at det skulle være kredibel musikk jeg hørte på. At det var «bra musikk». Akkurat nå, mens jeg skriver dette hører jeg på Ringnes-Ronny og Hagle. Samtidig er jeg generelt sett fremdeles glad i samtidsmusikk og eksperimentelle avantgarde ting. Synthpop, klassisk, country, punk, techno. Det meste kan være sjarmerende og fint, så lenge det ikke er kjedelig og for streit.

Har du noen pågående prosjekter?

- Ja, får vi se. Jeg lager en utendørs lydinstallasjon som jeg er invitert til nå. Også lager Julian Orlien Espe og jeg et minialbum for tida, med gitar og elektronikk. Dessuten fikler jeg med det som skal bli min andre utgivelse på Frøya Records, en kassett label som gir ut rytmisk elektronisk musikk for perverterte ører. Dessuten burde vel snart Harald Fetveit og jeg få ferdig albumet vårt, tror det ligger hos Lasse Marhaug for mastring nå. Det er sikkert noe mer også, jeg bare husker så dårlig.

Er det noe du kunne tenkt deg å forandret på i musikkbransjen?

- Godt spørsmål. Jeg burde jo selvsagt ha noen kloke tanker om dette. Men jeg merker at jeg løper unna penger, ansvar og status så lenge jeg holder på med lyd. Så kanskje jeg egentlig mest ønsker å holde meg i undergrunnen, de gangene jeg lager lyd? Det er jo fint å kunne være litt upolitisk av og til også.