Kan du fortelle litt om deg og din bakgrunn innen kunst, hvilke materialer og virkemidler bruker du?

Uten å egentlig ville ty til klisjeer, velger jeg å ty til en klisje her. Jeg er så heldig å ha vokst opp tett på kunst og scenekunst. Og det er nettopp der noen av mine kanskje sterkeste barndomsminne kommer fra. Det var store opplevelser, teaterforestillinger der lydbildets kraft kunne få hele salen til å riste, når lyden traff oss, spenningen ved alle følelsene som fikk utspille seg i disse imponerende, store, mørke eller lyse rommene tilrettelagt og viet til kunsten. Voksne mennesker med ører på ryggen eller enorm grønn oppblåsbar frosk på Tullinløkka. Det allegoriske, lekne språket de voksne tok så seriøst. Jeg husker tydelig hvordan de hvisket til hverandre, betraktet verkene, gikk frem og tilbake, tolket, lo, kanskje felte en tåre. Selv så jeg på det de så på, jeg så på dem, gransket ansiktene deres og forsøkte å forstå hva det var de forsto? Det er kanskje der fascinasjonen og nysgjerrigheten lå. I nettopp det at de tok dette morsomme, absurde, og vakre på slikt alvor, tolket og ønsket å forstå. De inntrykkene slike opplevelse gjorde er en direkte årsak vil jeg si til at jeg havnet i kunstfeltet selv. Også så klart det at det aldri ble satt noe spørsmålstegn hjemme til hvorvidt det var et lurt valg eller ikke, sånt rent strategisk.

Jeg er utdannet på kunsthøgskolen i Oslo på kunst og håndverk. Jeg arbeider hovedsakelig med maleri og tekstil. Jeg benytter silke i forskjellige kvaliteter og med pensel og reaktiv maling arbeider jeg figurativt med komposisjon og produserer elementer som siden settes sammen til nye, større komposisjoner. Jeg arbeider lagvis og i det lagene møtes gjennom søm oppstår nye farger og tredimensjonale landskap i flaten. Det som alene er figurativt forvrenges og abstraheres i det lagene møtes i og etablerer en ny flate.

Hva gjorde at du valgte å gå i denne retningen?

Som kunstnere har vi mange privilegier. Og et av dem et dem er kanskje at vi kan tillate oss, hvert fall tidvis en ganske subjektiv tolkning og anskuelse av virkeligheten, vi kan velge å fokusere på detaljer. Fordype oss i et både akademisk og visuelt tankesett og utvikle måter å observere verden på som vi selv finner for godt og som tilrettelegger for vårt formål som jo er å produsere og skape kunst. Og den frihet som ligger i det, å selv kunne definere utgangspunktet, og hva som er viktig eller verdt å bruke tid og tanke-kapasitet, tenke på tankene. Det er for meg helt gull og grunn god nok til både å stå opp om morgenen og bruke tiden min i atelieret. For det er jo et gap mellom indre virkelighet og det felles ytre, og det å kunne akseptere det i tillegg til tvilen, der ligger noe.

Selv arbeider jeg mye med myter og symbolbruk, og gjennom research og fri fantasi basert på min måte å betrakte verden på utarbeider jeg med mitt eget visuelle allegoriske språk. Så kan jeg stå i atelieret, i dialog med meg selv og arbeidet mitt, granske, se, prøve å forstå, både de valgene jeg tar underveis i prosessen og de ferdige verkene. Lete etter det balansepunktet mellom intuitivt og kalkulert, etablere en slags rituell rytme, det er litt sånn grenseland det der og det er ikke alltid like lett å navigere, men det er ofte det som er gøy, sant. prosessen, jakten, arbeidet!

Hvor henter du inspirasjon fra?

Vel, da er jeg tilbake på det med å fordype seg og utarbeide et slags arkiv, både i fysisk format og i form av  referanser, litterære og visuelle. Jeg henter inspirasjon fra andre kunstnere såklart, nålevende og historiske. Musikk, teater, historie og myter og film ikke minst. I filosofien og naturen og i byen… Menneskene rundt meg og de konstellasjonene som oppstår eller forvitrer. Og arkivet mitt vokser jo med kunstnerskapet, utvider seg ettersom man ser, hører, tenker og opplever verden. For meg er det noe med å ta vare på ideene. Selv om det kanskje ikke er relevant for det aktuelle prosjektet der å da, men det innlemmes i arkivet og kan det kanskje plukkes ut og brukes siden. I disse dager er jeg særlig interessert i familie som konsept, ikke nødvendigvis sånn tradd mor, far og barn, men storfamilien eller mindre klaner som konstellasjoner, nettverk, der det både er trygt og farlig og alt det i mellom, tror jeg.

Hva kan publikum forvente av deg på GP og hvilke forventninger har du til GP?

Jeg gleder meg til årets GP, fjoråret var så gøy. Skikkelig skyt fra hofta, men også utrolig godt gjennomført. Og nå i år er også mange dyktige kunstnere med, så store forventninger vil jeg si.

Selv vil jeg vise to store tekstile malerier, de er en del av serien jeg arbeider med nå, med arbeidstittel; La familglia.